Onsøy: Kommunens byggesaksavdeling går imot at Statsforvalteren overtar strandsone-dispensasjonene

ONSØY: Fredrikstad kommunes byggesaksavdeling sier nei til at Statsforvalteren midlertidig skal overta myndigheten til å gi dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet. Det går fram av et internt høringsinnspill til den nye Oslofjordplanen, datert 30. juli 2026. Innspillet gjelder hele Fredrikstad, men treffer Onsøy hardest – det er her storparten av kommunens hyttestrandsone ligger.

Dette er et fagråd – ikke et vedtak

Dokumentet er journalført som organinternt dokument uten oppfølging. Det er skrevet av Byggesak og geomatikk v/ Snorre Huseby og sendt til Miljø og landbruk, som samordner kommunens høringssvar. Notatet bruker riktignok formuleringen «Fredrikstad kommune mener», men det som ligger på bordet nå er én fagavdelings innspill – ikke et politisk behandlet standpunkt fra kommunestyret.

Med andre ord: dette er råstoffet til kommunens høringssvar, ikke svaret selv.

Hvorfor nå?

Tre argumenter mot at Statsforvalteren overtar

Avdelingen mener overføring av myndighet er uheldig av to grunner: Statsforvalteren mangler nødvendig lokalkunnskap, og det kan finnes lokale hensyn – ikke bare nasjonale eller regionale – som gjør at en dispensasjon bør avslås.

I tillegg mener avdelingen at tiltaket er unødvendig, fordi Statsforvalteren allerede har virkemidlene. To av dem trekkes fram: Statsforvalteren kan tydeliggjøre og begrunne nasjonale eller regionale interesser bedre enn i dag, og Statsforvalteren kan påklage vedtak om dispensasjon innenfor 100-metersbeltet.

Poenget om begrunnelse er koblet til regelverket. Ifølge notatet er det «svært ofte uklart» i uttalelsene kommunen mottar om Statsforvalteren mener et tiltak er i konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Klarer Statsforvalteren å begrunne at et tiltak i vesentlig grad tilsidesetter slike interesser, skal det etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd (regelen om dispensasjon) også være vanskelig for kommunen å innvilge.

Angrep på tallgrunnlaget

Den mest offensive delen av notatet handler om statistikken. I desember 2025 publiserte Fredriksstad Blad en artikkel bygd på SSB-tall om at det etter 2021 var bygd 38 nye boliger eller fritidsboliger i strandsonen i Fredrikstad.

Kommunen gikk gjennom matrikkelen og sammenstilte med de konkrete byggesakene. Konklusjonen i notatet: alle disse bortsett fra tre dreide seg om riving av eksisterende bolig eller fritidsbolig og oppføring av ny på samme sted. Av de tre siste var to oppført i tråd med reguleringsplan, mens én bolig var oppført med dispensasjon fra både plan og byggeforbudet i 100-metersbeltet.

Avdelingen kaller dette «et eksempel på at statistikk, innenfor dette temaet, brukes for å tegne et dystert bilde, uten at viktige nyanser kommer fram».

Den samme kritikken rettes mot måten dispensasjonstall brukes på. Notatet viser til rapporten «Bedre kunnskapsgrunnlag om kommunenes dispensasjonspraksis i strandsonen», der det framgår at Statsforvalteren bare frarådet 756 av 3 230 tiltak. Med andre ord: etter en konkret vurdering så Statsforvalteren ingen grunn til å fraråde tre firedeler av dispensasjonene.

Paradokset: mindre byggeareal gir flere søknader

Notatet peker på en sammenheng som er lett å overse. At byggearealet i kommunen har gått ned, er isolert sett positivt. Men det gir flere dispensasjonssøknader, ikke færre.

Forklaringen ligger i planhistorien. Før arealplanen fra 2011 hadde fritidsbebyggelsen i kommunen en såkalt byggesirkel – byggeformål i en diameter på 20 meter fra midten av hytta. Disse byggeformålene utgjorde rundt 7 prosent av strandsonen. Da sirkelen falt bort, forsvant også den enkle hjemmelen til å gjøre små grep rundt hytta uten dispensasjon.

For de 2 165 bygningene som ligger innenfor LNF-formålet, mangler det gjennomgående annen byggegrense i plan. Det gjør, som notatet formulerer det, at «potensialet for dispensasjoner er ganske stort».

Slik slår regelen ut i praksis

Byggeforbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 – forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen – gjelder alle tiltak bortsett fra fasadeendring. Notatet understreker at tiltak som ellers i loven er unntatt fra søknadsplikt, fortsatt er forbudt etter § 1-8.

Det betyr at en hytteeier i LNF-området – enten hytta ligger på Slevik, ved Øyenkilen eller i Vikerkilen – i praksis må søke dispensasjon for noe så beskjedent som en platting. Notatet bruker nettopp plattinger som eksempel. Dermed havner også de minste tiltakene i dispensasjonsstatistikken som deretter brukes til å måle nedbygging.

Avdelingen mener derfor at man må skille mellom dispensasjoner som bidrar til økt privatisering og de som ikke gjør det. Den peker også på at dispensasjoner som gjør det mulig å koble hytter til det offentlige VA-nettet, trolig virker positivt, fordi de kan bidra til å hindre lokal forurensing.

Det avdelingen savner i planen

To tiltak mangler helt i planforslaget, mener Byggesak og geomatikk: sterkere vern av trær og annen vegetasjon i strandsonen, og tiltak for å redusere og sikre oppfølging av ferdselshindre og ulovlige byggetiltak.

I dag finnes det ikke noe vern av trær og annen vegetasjon på fritidseiendommer innenfor LNF-formålet, ifølge notatet. Samtidig peker avdelingen på at det gjennomføres mange ulovlige byggetiltak i strandsonen, og at oppfølgingen er «svært tidkrevende» – ikke bare fordi antallet er stort, men fordi eiendommene er lite tilgjengelige og eierne «har gjerne betydelige ressurser til konsulenter og advokater å møte kommunene med».

Notatet trekker også fram at privatisering ikke bare skjer gjennom byggetiltak. Innhegning, rensking av vegetasjon, etablering av plen og utsetting av utemøbler foregår gjerne lengre fra hytteveggen, og kan derfor oppleves som mer privatiserende enn en platting eller et tilbygg inntil hytta.

To syn på samme tall

Det er verdt å merke seg at dette er kommunens side av saken. Både forslaget til Oslofjordplan og rapporten notatet siterer, trekker fram omfanget av dispensasjoner som et betydelig problem for strandsonen – det er nettopp derfor tiltaket om midlertidig statsforvalter-overtakelse er foreslått.

Notatet erkjenner at rapporten selv skriver at det «ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom flest dispensasjoner, og flest byggetiltak i strandsonen». Uenigheten handler altså mindre om tallene i seg selv enn om hva de betyr – og hvem som er best egnet til å vurdere hver enkelt sak.

Veien videre

Innspillet fra Byggesak og geomatikk skal inngå i Fredrikstad kommunes samlede høringssvar til den nye Oslofjordplanen. Notatet inneholder ingen frist for når det samlede svaret skal foreligge, og sier heller ingenting om når saken eventuelt kommer til politisk behandling. Hva som til slutt blir kommunens offisielle standpunkt, er dermed ikke avgjort.

Onsøyposten har tidligere omtalt flere enkeltsaker om dispensasjon og byggetiltak i strandsonen i Onsøy. Dette notatet nevner ingen av dem – men det er den prinsipielle overbygningen til dem: kommunens egen begrunnelse for hvorfor den mener dispensasjonspraksisen bør bli værende lokalt.