ONSØY: Staten har klaget på hyttetilbygget i Fjellkilen – nå forsvarer kommunedirektøren politikernes ja

ONSØY: Statsforvalteren har formelt påklaget planutvalgets ja til hyttetilbygg i strandsonen innerst i Fjellkilen. Nå innstiller kommunedirektøren – som opprinnelig gikk inn for avslag – på at klagen ikke skal tas til følge. Saksframlegget er datert mandag 6. juli 2026 og ble journalført tirsdag 18. august 2026.

Hvorfor nå?

Dette mener Statsforvalteren

Ifølge saksframlegget anfører Statsforvalteren i hovedsak dette:

• Dispensasjonen er i strid med nasjonale og regionale interesser knyttet til forvaltningen av strandsonen.
• Eiendommen ligger i 100-metersbeltet i Oslofjordområdet, der byggeforbudet skal praktiseres restriktivt.
• Tilbygget blir mer eksponert og plasseres nærmere sjøen enn uthuset som skal rives.
• Tiltaket vil bidra til økt privatisering av strandsonen.
• Hensynene bak plan- og bygningsloven § 1-8 (byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen) blir vesentlig tilsidesatt.
• Fordelene er ikke klart større enn ulempene, og vilkårene for dispensasjon i plan- og bygningsloven § 19-2 er derfor ikke oppfylt.

Saken gjelder dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel 2023–2035 og fra byggeforbudet i § 1-8, samt tillatelse til tilbygg til fritidsboligen, fasadeendringer, ombygging av anneks, riving av uthus og ny stikkledning for vann og avløp. Eiendommen er uregulert, avsatt til LNF – tiltak for stedbunden næring, og omfattes i tillegg av hensynssone for flomfare (H320).

Tiltakshaver: Se tiltaket under ett

Tiltakshaver og ansvarlig søker har fått uttale seg til klagen. De viser til at planutvalget var på befaring før vedtaket, og mener tiltaket må vurderes samlet: uthuset rives, uteoppholdsarealet reduseres, bebyggelsen samles, det etableres vann- og avløpsanlegg, og samlet bruksareal blir 70 kvadratmeter.

Tiltakshaver mener videre at alternative plasseringer er vurdert, og at den omsøkte plasseringen er den mest hensiktsmessige ut fra terreng, flomfare, vegetasjon og eiendomsgrenser. For fasadeendringen på annekset er tiltakshaver innstilt på å sette opp utvendige, skyvbare spilerammer foran vinduene dersom kommunen mener det er nødvendig som vilkår. Tiltakshaver mener også at vedtaket ikke skaper presedens, fordi det bygger på en konkret vurdering av eiendommens særlige forhold.

Fra avslag til forsvar

Det mest oppsiktsvekkende i saksframlegget er kommunedirektørens egen bevegelse. I den opprinnelige saken innstilte kommunedirektøren på at dispensasjon ikke burde gis, blant annet av hensyn til strandsonen.

Nå skriver kommunedirektøren at riving av uthuset og redusert uteoppholdsareal trekker i positiv retning, at det er «uheldig» at tiltaket utvider den private bebyggelsen i et område der strandsonen skal veie tungt – men at en konkret vurdering av hvordan bebyggelsen påvirker allmennhetens bevegelsesmuligheter ikke tilsier at hensynene bak 100-metersbeltet og LNF-formålet blir vesentlig tilsidesatt.

I vurderingen av fordeler og ulemper lander kommunedirektøren på at det er «en liten overvekt av hensyn som taler for dispensasjon». Konklusjonen er at det ikke er kommet nye momenter som tilsier at planutvalgets vedtak bør endres.

Det er verdt å merke seg at kommunedirektøren i samme dokument fastholder at en dispensasjon kan svekke byggeforbudet i et område der nasjonale og regionale interesser tilsier restriktiv praksis, og at arealformålet i kommuneplanen kan bli uthult dersom tilsvarende tiltak tillates gjennom dispensasjon framfor plan. Vurderingen er altså delt – innstillingen er det ikke.

Onsøyposten omtalte selve vedtaket i juni 2026, da planutvalget med 6 mot 4 stemmer sa ja til tilbygget. Tiltakshaver sitter selv i planutvalget, ble erklært inhabil og deltok ikke i behandlingen.

Kartet politikerne bygde på

Blant vedleggene ligger et oversiktskart i målestokk 1:7000 som viser hvorfor geografien betyr så mye i denne saken. Eiendommen ligger på østsiden av Fjellkilen, mellom Stensvik hytteområde i vest og Faratangen hytteområde i øst. Kyststien er tegnet inn med grønt og går gjennom hytteområdet like ved eiendommen, mens badestrendene er merket av lenger sør, ved munningen av kilen. Kartet viser også at vannet innerst i kilen er grunt – dybdetallene rett utenfor eiendommen ligger på under to meter.

Nettopp dette la planutvalget vekt på etter befaringen: at eiendommen ligger innerst i Fjellkilen, der allmennhetens ferdsel i hovedsak skjer andre steder, at kyststien ikke berøres, at tiltaket ikke hindrer ferdsel langs sjøen, og at tilbygget ikke skaper en ny fysisk barriere mot sjøen. Det kom heller ingen nabomerknader til tiltaket.

Slik berører det folk her

Veien videre

Følger planutvalget kommunedirektørens innstilling, blir klagen ikke tatt til følge, og saken sendes til juridisk avdeling hos Statsforvalteren, som da får det siste ordet. Tar planutvalget klagen til følge, blir dispensasjonen omgjort lokalt.

Når planutvalget behandler klagen, går ikke fram av saksframlegget.

Har du opplysninger i denne saken? Tips oss.