Slevik: Kommunen slår fast at stien mellom Buvik og Slevik brygge ikke er åpen for allmennheten

SLEVIK: Fredrikstad kommune har konkludert med at allmenn ferdsel ikke er tillatt på stien i strandsonen mellom Buvikstranda og Slevikstranda. Svaret gikk ut i brev datert torsdag 13. august 2026, journalført samme dag. Kommunen har vært i dialog med grunneierne for å finne en løsning som sikrer allmennheten tilgang, uten å lykkes.

Dette er nytt

Brevet er signert Kenneth Nygård, skogforvalter i virksomheten Miljø og landbruk i Fredrikstad kommune. Det er elektronisk godkjent og sendt uten signatur.

«Kommunen har vurdert ferdselen i dette området etter friluftsloven og plan- og bygningsloven. Konklusjonen i saken var at ferdsel tett opp til hyttene er til utilbørlig fortrengsel for eierne av hyttene, og at ikke allmenn ferdsel er tillatt her», heter det i brevet.

Kommunen legger til at den «har vært i dialog med grunneierne med mål om å komme fram til en løsning som sikrer allmenheten tilgang til området, men har ikke lykkes».

Brevet er et svar på en henvendelse, ikke et nytt enkeltvedtak. Det viser til konklusjonen kommunen tidligere har landet på i saken, og har fem tidligere brev vedlagt som begrunnelse.

Hva sier friluftsloven?

Kommunens vurderinger tar utgangspunkt i friluftsloven § 1a, som definerer innmark som blant annet gårdsplass, hustomt, dyrket mark og «lignende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker». Etter § 3 er ferdsel til fots på vei eller sti gjennom innmark som fører til utmark tillatt hele året — men bare når ferdselen kan skje uten å gå over hustomt eller på annen måte være til utilbørlig ulempe for eier eller bruker.

I et brev datert 14. oktober 2016 skrev daværende virksomhetsleder for miljø og landbruk, Hanna Tangvald, og fagleder landbruk/natur Karin Løkken Torp, at det i noen tilfeller er vanskelig å fastslå hva som faller innenfor ferdselsretten. De pekte på at man må gå «kloss opp til verandaen på hytta», og at Kyststien ikke passerer her — den går rett nordover ved Slevikstranda 18.

I et oppfølgende brev 27. oktober 2016 vurderte kommunen to alternative traseer, den ene foran hytta og den andre bak. Begge ble bedømt å ligge så nær hytta at retten til allmenn ferdsel ikke gjelder. Samtidig skrev kommunen at den har «forståelse for at det er til stor ulempe for allmennheten at ferdselen hindres her», og pekte på at det ligger ei offentlig badestrand nordvest for eiendommen. Når passasjen stenges, blir det «en stor omvei for mange beboere i Slevik».

I 2021 sendte kommunen to nye brev om de to eiendommene i strandsonen: 21. mai 2021 om eiendom 66/107, Buvikstranda 31, og 9. juni 2021 om eiendom 66/78, Buvikstranda 29. Begge er signert skogforvalter Alexander Sasa Bjelanovic, og begge konkluderer med at områdene regnes som innmark, og at retten til allmenn ferdsel ikke gjelder der.

I de samme brevene ga kommunen et konkret skiltråd til hytteeierne: bruk retningspiler som leder folk utenom verandaen og forsiden av huset, framfor skilt med ord som «privat» og «forbudt» — slikt ordvalg kan «gi grobunn for konflikt snarere enn å løse den faktiske utfordringen», skriver kommunen.

Plansporet: friområde på papiret, LNF i praksis

Det siste vedlegget er et brev fra virksomhet Regulering og byggesak, datert 26. oktober 2021, til Slevik lokalsamfunnsutvalg. Der går kommunen gjennom saken etter plan- og bygningsloven.

Reguleringsplanen for området er fra 1976 og angir formålet friområde der bygningene står. Bygningene er markert med en skravur som tilsier at de ikke skal inngå i planen. «Når planen ble utarbeidet er det ikke tvil om at man mente at friområdet skulle være allment tilgjengelig», skriver kommunen. Men friområdet ble aldri gjennomført — kommunen kjøpte aldri eiendommene, slik hensikten var. «Så sett i ettertid er planen svekket», heter det.

I kommuneplanens arealdel er området i dag angitt som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). Kommunen skriver at det da oppstår motstrid mellom formålene friområde og LNF, og at det ved motstrid er den nyeste planen som går foran — altså kommuneplanens arealdel.

Om selve bebyggelsen skriver kommunen at begge bygningene framgår av flyfoto fra 1962 og er registrert som hytter på hyttekort fra 1976. I mangel av mer dokumentasjon anser kommunen det som rimelig å anta at hyttene er etablert uten søknad før 1965, og dermed er lovlige. De kan ikke kreves fjernet i medhold av planen, men kommunen skriver samtidig at reguleringsplanen må tolkes slik at den ikke hjemler gjenoppføring, for eksempel etter brann. I 2016-brevet oppgir kommunen at fritidseiendommen Buvikstranda 31 ble etablert allerede i 1933.

Kommunen peker også på at hyttene ligger henholdsvis fem og sju meter fra sjøen, «så nær sjøen at passering mellom hyttene og sjøen lett kan oppleves som sjenerende for eierne».

Konklusjonen fra regulerings- og byggesakssjef Anna Auganes og fagleder byggesak Snorre Huseby er at reguleringsplanen ikke sikrer allmennhetens ferdsel rundt hyttene i større grad enn det som følger av friluftsloven. Byggesakssporet slutter seg dermed til vurderingene fra 2021.

Veien videre

Kommunen skriver at den har vært i dialog med grunneierne, men ikke har lykkes med å få på plass en løsning. Brevet oppgir ingen ny frist, ingen ny prosess og ingen klagerett. Dokumentene sier heller ikke noe om hva kommunen gjør videre i saken.

Allerede i 2016 opplyste kommunen at det var igangsatt arbeid med å inngå grunneieravtaler for kyststien mellom Slevik og Engelsviken, og at enkelte strekninger kunne være aktuelle å legge om nærmere strandlinjen. Dokumentene i denne journalposten sier ikke hvor det arbeidet står i dag.

Onsøyposten navngir ikke privatpersonene i saken. Kommunalt ansatte og organisasjoner er navngitt med sin offentlige rolle. Har du opplysninger om ferdselen i strandsonen mellom Buvika og Slevikkilen? Tips oss gjerne.