Seutelva: Seks tonn tung borerigg får kjøre inn i Skårakilen naturreservat

SEUTELVA: Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus ga onsdag 2. september 2026 dispensasjon fra verneforskriften for Skårakilen naturreservat. Dermed kan det kjøres en borerigg på seks tonn inn i våtmarksreservatet ved Seutelva for å ta grunnprøver. Tillatelsen er gyldig til søndag 1. november 2026. Kopi av vedtaket ble journalført hos Fredrikstad kommune torsdag 3. september 2026.

Det er rådgiverselskapet Rambøll som søkte, på oppdrag fra Bane NOR. Søknaden er datert mandag 6. juli 2026, og Statsforvalterens vedtak har referanse 2026/33466.

Grunnprøver på begge sider av planovergangen

Bakgrunnen er planlagte tiltak og vedlikehold på Bane NORs stikkledninger i området. Ifølge vedtaket er det behov for geoteknisk og miljøteknisk prøvetaking, altså prøver både av hvor bæredyktig grunnen er og av hva som ligger i massene.

Boringen skal skje i punktene som i søknaden er kalt B1 og B3. De ligger nord og sør for planovergangen ved Gluppehavna, og adkomsten for boreriggen går via denne planovergangen. For å komme fram til B1 må riggen krysse to grøfter. Ellers skjer kjøringen og prøvetakingen på beitemark.

I søknaden har Rambøll opplyst at selskapet vil gjennomføre alle nødvendige risikoreduserende tiltak som kreves av Statsforvalteren og Bane NOR, «kjente og til nå ukjente», uten forbehold. Gummimatter skal brukes under samtlige arbeider, og det skal arbeides i tørre perioder – ikke under eller rett etter nedbør.

Verneforskriften forbyr både inngrep og motorferdsel

Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet for Skårakilen naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig hører til der.

Verneforskriften slår fast at det ikke er tillatt å sette i verk tiltak som kan endre de naturgitte forholdene. Motorisert ferdsel til lands og på isen er forbudt. En seks tonn tung borerigg på beitemark inne i reservatet krever derfor et unntak.

Unntaket er gitt etter naturmangfoldloven § 48, den generelle dispensasjonsbestemmelsen. Den åpner for dispensasjon når tiltaket ikke er i strid med verneformålet og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. I tillegg følger det av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i lovens §§ 8 til 12 skal ligge til grunn: at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, føre-var-prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnadene ved miljøforringelse og kravet om miljøforsvarlige driftsmetoder.

Statsforvalteren konkluderer med at saken er tilstrekkelig opplyst gjennom søknaden og etatens egen kjennskap til verneområdet, at påvirkningen blir begrenset, og at vilkårene i § 48 er oppfylt.

Ni vilkår følger med

Tillatelsen er ikke betingelsesløs. Vedtaket lister opp ni vilkår:

• Tiltaket skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ta hensyn til naturverdiene.
• Tillatelsen er gyldig til 1. november 2026.
• Manøvrering av borerigg og annet utstyr skal skje slik at underlaget skades minst mulig.
• Større terrengskader skal unngås.
• Det skal brukes matter og/eller annet underlag for å unngå skader på terreng og vegetasjon.
• Oppstår det likevel skader, skal de utbedres når arbeidet avsluttes.
• Maskiner og utstyr skal være rengjort før de tas inn i verneområdet, for å hindre spredning av fremmede arter.
• Statsforvalteren skal varsles når arbeidet er avsluttet, kan inspisere området og kan kreve ytterligere oppretting.
• Tillatelsen skal være tilgjengelig i felt og kunne vises til oppsyn og politi.

Statsforvalteren minner i vedtaket om at brudd på vilkårene kan medføre straff. Det samme gjelder dersom tiltaket gjennomføres på en mer omfattende måte enn det som er beskrevet i søknaden. Søker og oppdragsgiver er ansvarlige for å gjennomføre og bekoste alle avbøtende tiltak og eventuell skadeoppretting.

Grøftene er det vanskeligste punktet

I begrunnelsen peker Statsforvalteren på at verneområdet på dette stedet grenser rett inntil den eksisterende jernbanelinja, og at vernegrensen i all hovedsak følger eiendomsgrensen mot Bane NORs eiendom. Stikkrenner og åpne grøfter leder vann fra østsiden av jernbanen over til Seutelva på vestsiden og ut på beitet, og berører dermed verneområdet av naturlige årsaker.

Drift og vedlikehold av jernbanen krever i noen tilfeller tiltak i verneområdet som i utgangspunktet ikke er tillatt. Vernemyndighetene vil generelt gi tillatelse til nødvendige tiltak, men arbeidet må skje slik at det gir minst mulig skade på verneverdiene, skriver Statsforvalteren.

Det er tidligere gjort grunnundersøkelser i verneområdet på oppdrag fra Bane NOR. Terrengskadene den gangen var «små og forbigående». Boreriggen har betydelig vekt, men marktrykket er likevel begrenset, og arbeidet skal gjøres utenom hekkesesongen.

Særlig kryssingen av grøfter krever tiltak, ifølge vedtaket. Marka i og langs grøftene er ofte bløt, selv i tørrere perioder, og her må det brukes matter i et omfang som sikrer mot terrengskader. Statsforvalteren skriver at det må settes av nok tid og ressurser til dette.

Erfaringsmessig oppstår det noen overfladiske skader på vegetasjonsdekke og terreng når det brukes beltegående utstyr. Slike skader skal utbedres så langt det lar seg gjøre når arbeidet avsluttes, om nødvendig med en mindre gravemaskin eller med håndredskap.

Ikke et klarsignal for alt

Statsforvalteren presiserer selv at vedtaket bare er en vurdering etter verneforskriften og formålet med vernet. Det forutsettes at søkeren på forhånd innhenter tillatelser etter annet regelverk, og Statsforvalteren skriver at etaten eventuelt vil kunne komme inn igjen i saken i den forbindelse.

Vedtaket sier ingenting om hva de planlagte tiltakene på stikkledningene konkret innebærer, hvor omfattende jernbanearbeidet blir, eller når et eventuelt anleggsarbeid starter.

Veien videre

Vedtaket kan påklages. Fristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt, og klagen skal sendes til Statsforvalteren. Dersom Statsforvalteren ikke endrer vedtaket, går saken videre til Miljødirektoratet for endelig behandling.

Tillatelsen gjelder fra vedtaksdatoen, men den som klager kan be Statsforvalteren vurdere om tiltaket likevel ikke skal kunne gjennomføres før klagen er behandlet. Vedtaket blir kunngjort på Miljovedtak.no.

Ser du anleggsarbeid i Skårakilen i høst? Tips oss.