Gressvik: En bit av Ålebekken skal ut av røret – rammetillatelse gitt for overvannsanlegget fra Trondalsdammene

GRESSVIK: Fredrikstad kommune kan oppgradere hele overvannsanlegget fra Trondalsdammene ned til Ålekilene – og samtidig løfte en strekning av Ålebekken opp av røret ved Gressvik kirke. Rammetillatelsen er datert 3. oktober 2025, men ble journalført i kommunens postliste 24. juli 2026 og publisert 28. juli 2026.

Tre områder fra dammene til Vesterelva

Søknaden ble mottatt hos kommunen 24. juni 2025, med Norconsult Norge AS som ansvarlig søker. Saken ble avgjort som delegert vedtak på vegne av Planutvalget, med delegert saksnummer 1384/25.

Ifølge vedtaket er tiltaksområdet delt i tre:

• Område A ligger like nedenfor Trondalsdammene. Her legges nye og noe større overvannsrør enn i dag, med trasé inntil veien langs nord- og vestsiden av jordet ved Trondalsveien 14–22.
• Område B går fra vestsiden av Gamle Ålevei til kirkegården ved Gressvik kirke.
• Område C strekker seg fra Nordkilen og ned til utløpet i Vesterelva.

Mellom område A og B ønsker kommunen «en mest mulig åpen vannvei» langs dagens trasé. Et rørstrekk på omtrent 25 meter legges nedstrøms Trondalsveien 10, mens dagens åpne bekkeløp videre nedstrøms utbedres med graving, rensking og plastring.

I område B legges to nye overvannsrør på 800 millimeter parallelt over jordet, fra utløpet i Ålebekken ved Gressvik kirke og opp til vestsiden av Gamle Ålevei ved Trondalsveien 2. Der får bekken et nytt plasstøpt bekkeinntak. Enkelte eksisterende rør utbedres med gravefrie metoder, ved at nye rør trekkes inn i de gamle.

Og så kommer den delen som endrer landskapet mest: Ved balløkka nord for kirkegården, fram til dagens åpne del av Ålebekken, skal det etableres en åpen forlengelse av bekken. Der den forlengede bekken krysser turveien, legges to rør på 1200 millimeter under grusveien.

Mellom område B og C består arbeidet i hovedsak av bekkerensk ned til fylkesvei 117 Storveien. To traktorveier krysser Ålebekken i dette området, og på hvert av stedene skal korte bekkelukkinger utbedres med to nye rør på 1000 millimeter. Bekkeinntaket like oppstrøms Nordkilen 7 skal også byttes ut.

Tre dispensasjoner – og begrunnelsen for dem

Traséen løper gjennom arealer som i kommuneplanens arealdel (plan-ID 913) er avsatt til LNF-formål – landbruk, natur og friluftsliv – i tillegg til bebyggelse og anlegg og friområde. Den berører også reguleringsplanen for Åledalen fra 19. mars 1973 (plan-ID 63) og reguleringsplanen Trondalen syd fra 8. desember 2011 (plan-ID 606). Området omfattes dessuten av hensynssonene H510 landbruk, H320 flomvei, H530 markahensyn friluftsliv og H310 ras- og skredfare.

Kommunen som bygningsmyndighet ga dispensasjon fra tre forhold:

1. Plankravet i kommuneplanens arealdel § 2. Bygningsmyndighetene vurderer at det er «lite sannsynlig» at en reguleringsprosess ville styrt arealbruken annerledes enn i dag, og at hensynene bak plankravet dermed ikke settes vesentlig til side.
2. LNF-formålet. Anlegget ligger under bakken, og bare et mindre antall kummer i dagen vil berøre LNF-arealene varig.
3. Formålet «Anlegg for lek» i reguleringsplanen for Åledalen. Ifølge vedtaket er arealet i dag en gressplen som vedlikeholdes med ordinær gressklipping, og en liten del av det tilbakeføres til opprinnelig bekkeleie. Lekeformålet er «fortsatt gjennomførbart», om enn på et noe mindre areal.

Vedtaket setter som vilkår at vilkårene fra Statsforvalteren i Østfold og fra Østfold fylkeskommune blir ivaretatt.

Deler av tiltaket ligger i et aktsomhetsområde der det kan finnes kvikkleire. Det er gjort grunnundersøkelser, og en geoteknisk rapport datert 11. april 2025 inneholder en plan for kontroll og oppfølging. Bygningsmyndighetene forutsetter at planen følges videre.

Steinalder og bronsealder i traseen

Det mest uvanlige elementet i saken ligger øverst i traseen. I desember 2024 ble det gjennomført en arkeologisk registrering nedenfor Trondalsdammene, og funnene ble omfattende.

Ifølge Østfold fylkeskommunes brev av 27. august 2025 består funnområdet av 39 stolpehull, fem kokegroper, åtte grøfter, to kulturlag og tre nedgravninger, i tillegg til gjenstandsfunn av flint, brent bein, brent leire og slagg. En kokegrop er radiokarbondatert til 997–831 f.Kr., altså yngre bronsealder. Et stolpehull er datert til 2573–2438 f.Kr. – yngre steinalder.

Funnområdet er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Inngrep i slike kulturminner er i utgangspunktet forbudt. Fylkeskommunen ga likevel tillatelse til å grave innenfor kulturminnet med id 326 493 på gnr. 50 og 51, med hjemmel i kulturminneloven § 8 første ledd.

Begrunnelsen er at bare en liten del av lokaliteten blir berørt, i hovedsak sikringssonen rundt selve funnområdet, og at store deler av arealet allerede er forstyrret av tidligere gravearbeid. Norconsult har i samråd med fylkeskommunens kulturarvavdeling justert tiltaket. Ved kulturminnet skal det brukes grøftekasse for å minimere hvor mye som må graves opp.

Vilkårene er konkrete: Anleggsområdet må ikke utvides ved kulturminnet, det skal ikke skaves av matjord utenfor VA-traseen innenfor det fredete arealet, og matjord som mellomlagres må legges oppå eksisterende matjord. Fylkeskommunen skal kontaktes før anleggsarbeidet starter, slik at den kan sette ut stikker som viser grensen for anleggsområdet. Tillatelsen faller bort dersom tiltaket ikke er iverksatt innen tre år fra brevet er mottatt.

Høringsinstansene: positive, men med krav

Kommunens egen virksomhet for miljø og landbruk skrev i uttalelsen sin 8. september 2025 at tiltaket ikke innebærer bekkelukking, men rehabilitering av eksisterende åpne bekker, og at dette vurderes som «svært positivt for naturmangfoldet i området». Selv korte åpne bekkestrekninger har stor verdi som økologiske korridorer, heter det.

Miljø og landbruk anbefaler at arbeidet langs bekkene ikke gjennomføres i hekkeperioden fra april til juli. Ved graving i fulldyrka jord bør minimum 50 centimeter av topplaget legges til side og tilbakeføres etterpå, og ledninger og rør bør legges minst 1,2 meter dypt av hensyn til framtidig jordbruksdrift.

Statsforvalteren i Østfold pekte i uttalelsen sin 16. september 2025 på at vannforekomstene som berøres er registrert med dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett. Statsforvalteren ber om at inngrep i kantvegetasjonen begrenses til et minimum, at arbeidene ikke gjennomføres i gyteperioden for ørret, og at det alltid utarbeides en miljørisikovurdering før anleggsarbeidet starter.

Statsforvalteren har også en merknad om gravplassen: Fordi det er planlagt tiltak ved Gressvik kirkegård, forutsettes det at arbeidet planlegges slik at det er til minst mulig ulempe for interessene ved gravplassen, og at lokalt ansvarlige kontaktes for å avklare når arbeidene kan utføres.

Østfold fylkeskommune kalte i uttalelsen sin 17. september 2025 tiltaket «samfunnsnyttig og nødvendig», og skrev at det er «prisverdig» at kommunen vil gjøre oppgraderinger. Fylkeskommunen ga også faglige råd om hvordan en gjenåpnet bekk bør se ut: ikke kanalpreget og rett, men med svinger, vekslende bunn og store steiner som bremser vannhastigheten. Den anbefaler dessuten 1,5 meter dype sedimentasjonsdammer flere steder før bekken går inn i rør, for å få færre partikler og mindre fosfor ut i Vesterelva.

Naboene: én har opplevd oversvømmelsene

I nabovarslingen kom det inn merknader fra flere hold. Åletunet boligsameie skriver at de ved flere anledninger har opplevd oversvømmelser svært nær bygningsmassen ved store nedbørsmengder, og at vannet har funnet veien under støyskjermen mot Gamle Ålevei, der både fortau og vei har blitt kraftig oversvømt. Det har tidligere ført til skade på fortauet. Sameiet ser det som svært positivt at det nå skal etableres et nytt bekkeløp, og håper prosjektet kan gjennomføres så raskt som mulig.

Flere grunneiere og en jordleier kom med merknader om dreneringsgrøfter, plassering av kummer på dyrka mark og hensyn til en gammel granittbro i bekkeløpet. Ansvarlig søker svarte blant annet at granittbroen ikke berøres av tiltaket, at nye kummer skal plasseres så nær eksisterende kumgruppe som mulig, og at ny overvannsledning legges med minst 70 centimeters overdekning for ikke å hindre god jordbruksdrift.

En grunneier påpekte at de framlagte planene avviker fra det som ble opplyst under en befaring, og at bekkeåpningen ser ut til å medføre tap av matjord. Ansvarlig søker svarte at ønsket om å forlenge røret med 20–30 meter er etterkommet, og at kompensasjon for tap av matjord må tas opp med Fredrikstad kommune.

Bygningsmyndighetene skriver kort at nabomerknadene er vurdert av ansvarlig søker, og at de ikke har ytterligere kommentarer.

Dette vet vi ikke

Postlista viser rammetillatelsen, ikke hva som har skjedd i saken etterpå. Vi vet derfor ikke om det er søkt om eller gitt igangsettingstillatelse, om vedtaket ble påklaget innen klagefristen på tre uker, eller når anleggsarbeidet eventuelt kan starte. Vi vet heller ikke hvorfor vedtaket fra 3. oktober 2025 først ble journalført 24. juli 2026.

I område C, fra Nordkilen og ned til utløpet i Vesterelva, åpner vedtaket for at det senere kan komme framtidige tiltak som ikke er med i denne søknaden. Hva de eventuelt består i, framgår ikke av dokumentet.

Veien videre

Neste formelle steg er søknad om igangsettingstillatelse. Den må ifølge vedtaket vedlegges dokumentasjon på at vilkårene for dispensasjon er oppfylt, relevante ansvarserklæringer og en oppdatert gjennomføringsplan. Anlegget kan heller ikke tas i bruk før søknad om brukstillatelse eller ferdigattest er innsendt og godkjent, med oppdatert gjennomføringsplan og innmålingsrapport for VA-anlegget.

Kilder: Rammetillatelse i byggesak 2025/81158, datert 3. oktober 2025, og vedlegg til journalpost 171/2026 i sak 2013/16612 i Fredrikstad kommunes postliste.

Har du bilder eller opplysninger fra Trondalen og Ålebekken? Tips oss gjerne.